Navn: Trine Angelsen

Alder: 37

Yrke: Serieforfatter.

Hjemplass: Kabelvåg.

Aktuell: Stadig nye bøker med store opplag

 

Tilbake

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tekst og foto: Birgitte Wisur Olsen

Trine Angelsen har gjort titusener av nordmann totalt avhengige. De MÅ bare få vite hva som skjer med Elisabeth Andersdatter – Havets datter – men det får selv ikke mora til suksessforfatteren vite.

Nei, hun får ikke vite noe samme hvor sint hun blir, smiler Trine Angelsen. Og det til tross for at da den første boka i serien var på plass ute i supermarkedene så var det så nervepirrende for den ferske forfatteren at hun tenke at mora var den eneste som kom til å kjøpe boka…

Trine Angelsen (37) kom ut med sin første bok i juli i år. ”Stormkast”, var da lagt ved ukebladet Hjemmet. Nå er allerede bok fire sendt ut til butikkene. Opplaget er på 86.000, noe som ifølge forlaget hennes plasserer Trine Angelsen blant de fremste suksessene blant norske forfattere. De spår at serien henne kommer til å få sin plass der oppe på serieromanenes stjernehimmel sammen med navn som ”Isfolket” og ”Arvesynd”.

Hjemme i Holtan, nord for Fauske, er Angelsen allerede i gang med å skrive den 14.boka i rekken. Hvor mange bøker det ender opp med er hun ikke sikker på. Kanskje 25? Kanskje 30? - Jeg har synopsisen skrevet ferdig. Det vil si at jeg grovt sett har lagt en plan for handlingen, men det er vanskelig å si hvor stor plass det kommer til å ta.

Trine Angelsen beskriver en nervepirrende prosess frem mot salgssuksessen var sikret.

Det hele startet nemlig så langt tilbake som for åtte år siden. Da begynte hun å undersøke slekta si, først oldeforelderne, så tippoldeforeldrene. Undersøkte kirkebøker, leste bygdebøker og gravde frem opplysninger.

- Jeg begynte å forestille meg livene deres. Noen mistet barn annethvert år. Hvordan opplevde de det? Jeg har aldri skrevet er ord før i mitt liv, men der begynte planene om å skrive bok. Jeg ønsket å gjøre historien om til mennesker av kjøtt og blod, mennesker med følelser.

 Trine forklarer at hun er født med en dårlig rygg og ble uføretrygdet etter først å hav ør lenge hjemme sammen med sønnen Espen og så jobbet som stuepike på hotell.

Skriving er derimot utmerket for henne. Da bestemmer hun selv mye av dagen.

- Jeg kan sitte i en sacco-sekk, likke er stå mens jeg skriver. Og om jeg er dårlig en dag, så er det ingen som sier noe til om jeg ikke jobber.

 

 

Etter en lang research og mange omskrivinger ble boka ferdig og den begynte vandringen sin fra forlag til forlag.

- Bare avslag. Jeg bestemte meg for at jeg ikke gadd mer, at jeg skulle brenne hele greiene.

Da foreslo ektemannen Bjørnar Jakobsen at hun kunne sende manuskriptet til Norsk Ukeblad. Bjørg fra ”Spør Bjørg” spalten anbefalte henne å ta kontakt med forlaget Egmont. Der ble den endelig antatt.

Boka ble skrevet om gang på gang på gang. Trine Angelsen fikk beskjed om å legge på mer følelser, mer beskrivelser. Lengde måtte il om det skulle bli en serie ut av historien om Elisabeth.

Før leserne fikk møte Elisabeth Andersdatter i ”Stormkast” måtte først minst 8-10 bøker ligge klar på lager.

Høres ut som et voldsomt press, å sitte og skrive bok etter bok etter bok uten å få respons fra leserne?

- Å ja. Jeg tenkte ofte: Enn om ingen liker det jeg skriver? Men jeg måtte bare stole på forlaget og konsulentene og at de visste hvordan det hele skulle gjøres.

 

Trine Angelsen er elv fra Kabelvåg, men handlingen i Havets datter er lagt til bygda til hennes egen bestemor, Bjørnsand på Vestvågøy.

Leserne møter Elisabeth med de overnaturlige evnene i det hun er 16 år og er i ferd med å reise til storgården Dalsrud for å ta arbeid som tjenestejente:

 Elisabeth sto på tunet til Dalsrud. Hun så på det store huset og ble med ett fylt av en uforklarlig angst. Det var som om huset hånflirte mot henne og sa at nå var det ingen vei tilbake. Blikket hennes ble dratt mot loftvinduene og hjertet gjorde et byks i brystet. En ung kvinne stirret rett på henne. Blikket var inntrengende, huden voksblek. Hun ristet sakte på hodet, som for å si: Nu har æ advart dæ, det her e din siste sjanse.

Handlingen er som seg hør og bør for sjangeren ispedd en porsjon overtro og erotikk. Men også historiske detaljer og beskrivelse av hverdagslivet i Lofoten på 1800-tallet.

Trine Angelsen svarer et klart ja på om det er likhetstrekk mellom hovedpersonen Elisabeth og henne selv.

- Å ja. Vennene mine kjenner meg godt igjen. Jeg har også fått beskjed om at jeg skal bruke meg selv i beskrivelsene. Det blir mer levende på den måten.

Trine Angelsen forteller at da hun startet skrivingen så hadde hun et inntrykk av at bøkene kom til å bli lest av tenåringer og husmødre.

- Men det viser seg at det er veldig mange gamle menn og damer som leser dem. De ringer til meg og de skriver til meg. Kanskje fordi de kjenner igjen fiskermiljøet de selv er vokst opp i. Enkelte kaller det for husmorporno, men jeg synes egentlig ikke det er så annerledes enn bøker med stive permer. I begynnelsen unnskyldte jeg meg, klarte ikke en gang å gå forbi hyllen med bøker fordi jeg synes det var flaut å se mitt eget navn på forsiden av boka. Men nå er jeg stolt av det jeg gjør. Jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak – dra på museum, intervjue folk, lese historie. Samtidig skal en bok være ferdig skrevet på to måneder. Da er det ikke tid til å sitte på en kafé og drikke rødvin.

- Hvem er din yndlingsforfatter?

- Herbjørg Wassmo.

- Er det noen likhetstrekk mellom dere?

- Nei…

Trine Angelsen nøler litt med svaret.

- Vi skriver begge fra Nord-Norge og vi bruker dialekt i dialogen. Det synes jeg gjør seg. Men jeg kan ikke sammenligne meg med henne. Sånn sett blir hun så stor.

 

 

 

 

DEN NYE SERIEDRONNINGEN