Drømmemannen:

Bjørnar er og blir mannen i Trines liv

 

Lystig: Trine og Bjørnar hygger seg gjerne med mat og prat. - Jeg var redd det skulle bli stille og kjedelig når sønnen vår flyttet ut, men vi klarer oss utmerket alene sier Trine

Den vevre og beskjedne nordlendingen kan telle opp totalt 12 millioner kroner når serien om ”Havets datter” avsluttes med siste bok neste sommer. Men forfatter Trine Angelsen spiser fortsatt Nugatti på brødskiva, kan ikke skille dyre viner fra billige, har pommes frites til middag fire ganger i uken – og går med gensere hun strikket for 19 år siden. Men hun går mindre på biblioteket. Nå kan hun kjøpe bøkene selv!

 Ga aldri opp

Mottakelsen av ”Havets datter” er noe jeg ikke i min villeste fantasi og drøm trodde var mulig da jeg nærmest druknet i refusjoner av manusene mine. Hadde det ikke vært for min fantastiske mann Bjørnar (45), sønnen min Espen (22) og familien min ellers, hadde jeg aldri holdt ut. Jeg hadde gitt meg lenge før den første boken i serien ”Stormkast” kom i bokhyllene sommeren 2002, smiler Trine, opprinnelig fra Kabelvåg i Lofoten, nå bosatt på Leivset i Fauske sammen med ektemannen. Trine har fått livet snudd opp ned, men hele 35 avslag måtte hun tåle før noen ville ha det hun skrev for å fylle sine heller triste dager som uføretrygdet. Nå er hun ferdig med den 30 bøker lange historien om Elisabeth og de andre Lofot-skjebnene i ”Havets datter”. Svimlende to millioner bøker har hun solgt.

  Og i dag er Trine både rik og ikke minst; storfornøyd med livet. - Jeg tror faktisk på at om man brenner nok for en ting, så blir det til slutt så bra at man lykkes, sier Trine. Den medfødte ryggskaden plager henne heller ikke så mye lenger. Nå har hun nemlig råd til behandlinger og andre ting som holder smertene i sjakk, som for eksempel jevn varme i huset året rundt.

 Tar aldri skrivefri

Ryggskaden gjorde at Trine ble uføretrygdet kun 29 år gammel. - Jeg ble deprimert og mistet mye selvtillit. Jeg måtte tilbringe mesteparten av dagen i vannseng eller saccosekk, og da sier det seg selv at man har begrenset med yrkesvalg. Jeg brukte derfor all min tid på å skrive, for det er noe jeg alltid har elsket. Det ble lyset mitt de triste hverdagene hvor alle var på jobb, forteller Trine.  - Jeg begynte fort å føle meg utenfor og mindreverdig, og unngikk sosiale sammenhenger, der det så ofte er snakk om hva folk jobber med. Selv fortsatte jeg bare skrivingen, til tross for alle avslagene. Det var rett og slett ikke så mye annet jeg kunne gjøre, fortsetter hun. I dag mener suksessforfatteren at hun er nærmest utømmelig for historier. Det å få utgitt det hun skriver – i tillegg til all daglig respons fra leserne i form av e-poster, telefoner og brev – har gitt Trine en skriveglede som gjør at han verken kan eller vil ta ferie. - Jeg simpelthen bare må skrive hver dag – minst ti sider! Da forlaget ba meg ta en liten sommerferie fordi ”alle andre” skulle det, fikk jeg først litt panikk, men så tenkte jeg at jeg kunne jo skrive litt i smug, ler Trine, som allerede er godt i gang med en ny serie. Hun har aldri hatt problemer med leveringsfrister – alltid ligger hun minst én bok på forskudd.

 Drømmehuset

Trine nyter også å være hjemme i det nye arkitekttegnede huset med tomt på 2 ½ mål.  - For oss var det viktig med et stort hus med plass til masse besøk. Vi koser oss hjemme, så det var naturlig å legge mye penger i det. Vi storkoser oss her. Vi kan faktisk se ned på havørna som svever over havet mellom fjellene, forteller Trine og ektemannen Bjørnar. Men på dem selv blir det få flygeturer, selv om begge egentlig kunne tenke seg å bruke penger på reising.  På grunn av ryggen min orker jeg ikke sitte lenge på fly, så det er utelukket. Den eneste utenlandsturen vi har hatt sammen var til Kypros, men det var et mareritt for ryggen min. Og selv der nede ble jeg gjenkjent og måtte skrive autografer! Å bli stoppet av fremmede nesten hvor jeg enn beveger meg er veldig uvant for meg. Jeg er egentlig veldig sjenert. Jeg rødmer og vet aldri hva jeg skal si når noen roser meg. Men selvsagt er det veldig hyggelig! Understreker Trine.

 Bjørnar driver egen kjøreskole, og både han og Trine liker å kjøre bil. Når Trine får vondt, tar de pauser, eller hun kan legge seg ned i baksetet. - Jeg må også skrive liggende. Denne sommeren, som hver sommer, kjører vi selvsagt til Lofoten hvor vi begge er fra. Det er det vakreste stedet på jord og nesten all familien vår bor der.  Om Trine klarer å følge opp suksessen med skrivingen, er en liten rorbu nettopp i Lofoten neste ønske på listen.

 Livserfaring og fantasi

 - Nå har jeg jo alt jeg ønsker meg, og er utrolig takknemlig for det. Men det viktigste er å få lov til å fortsette å skrive. Jeg tar det ikke for gitt at neste serie kommer til å selge like mye, sier Trine. Den nye serien, ja. Den starter i Lofoten rundt 1910. Hovedpersonen er rikmannsdatteren Thea, oppkalt og inspirert av Trines turnlærinne i tidligere barneår. Jeg har kost meg mye med å forske i gamle moter, så det blir mye skriving om det, røper Trine. Bjørnar får fortsatt ikke lov å lese bøkene hennes, men han får referater hver kveld før sengetid. Dessuten hjelper han til med undersøkelsesarbeid og synsing.

- Hun kan stå opp søndag morgen klokken seks og kaste seg over skriveblokken! Og er vi på biltur et eller annet sted blir hun ekstra kreativ, og ender med å sitte i bilen alene og skrive. Og på lørdagskveldene, når vi gjerne ser en film, må jeg holde referat for henne underveis, fordi hun plutselig må skrive ned noe, forteller Bjørnar småoppgitt, men med humor, kjærlighet og omsorg i blikket han sender sin ”havfrue”.

 Ser på ”Cæsar”

 Når jeg skriver hender det ofte at jeg tenker” Å nei! Dette skal jo moren min og broren min lese…” og så blir jeg litt flau, men jeg skrive likevel videre, sier Trine. - Hvordan får du inspirasjon til det du skriver?

    - Historiene og personene bare kommer til meg, og er en blanding av mine egne erfaringer og alt jeg har hørt eller lest om av andres liv. Men det er bare barna i bøkene jeg har virkelige modeller for. For eksempel William. Jeg var med en niese på sykehuset da hun fødte ham. Hele den opplevelsen er beskrevet i bok 19 på mest mulig identisk måte. Boken er også dedikert til nettopp William. Min søsters jenter, Kristine og Camilla, er også med som modeller for mine romanfigurer.

 Sommernetter

Selv leser Trine alltid første bok i alle serier som blir utgitt, men fortsetter bare med dem som hun faller for, som ”Inga Svartdal” og ”Kystfolket”. På TV får hun som regel med seg ”Hotell Cæsar” fordi hun liker å se hvordan de bygger opp og løser intriger. Og så er det jo så deilig å være ute også. Den nordnorske sommeren passer Trine perfekt. Hun synes det er gjørrkjedelig å sole seg likevel. Men sommernetter med reker, hvitvin og jordbær – og en god prat, som godt kan havne i ei bok før du vet ordet av det – det setter den ustoppelige forfatteren umåtelig stor pris på.