Nå nyter jeg livet som millionær
Fra uføretrygdet og deprimert – til nygift suksessforfatter med millioninntekt!
- Ja, det høres uvirkelig. Og jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle få oppleve en slik suksess med skrivingen min! Man blir ikke akkurat styrket i troen på seg selv etter å bli refusert 35 ganger, sider Trine Angelsen (38) fra Fauske ved Bodø. Hun er oppvokst i Lofoten som en ekte ”Havets datter” og er i dag Norges mestselgende serieforfatter med 1,2 millioner solgte bøker i serien ”Havets datter”. Trine skriver nå på bok nr 20, mens nr 12 er ute i kioskhyllene. Takket være mannen hennes, som overtalte henne til å sende boken til Norsk Ukeblad!
Får mengder av brev
Handlingen er lagt til Lofoten på slutten av 1800-tallet. Og historien om den fattige fiskerjenta Elisabeth har forandret den tilbakeholdne og sky forfatterinnens liv totalt. Men selv våger hun ikke kalle seg forfatter. Nei, jeg føler meg ikke hjemme i det ordet. Jeg bare skriver historier jeg. Det viktigste er all responsen jeg får fra leserne om hvor mye bøkene mine betyr for dem. Jeg får mail og brev hver dag fra en overraskende bred leserskare. Det er alt fra 80 år gamle pensjonerte fiskere, til menn i 30- årene og husmødre som igjen gir dem videre til venninner og døtre. Et av forlagene som refuserte meg, sa jeg burde gå hjem og leser noen ordentlige bøker for å se hvordan det skulle gjøres. Men jeg tar meg ikke nær av det nå, selv om det gjorde vondt da. Om jeg så hadde fått blankt terningkast fra kritikere, er det leserne jeg skriver for. Og dem er det mange av heldigvis! sier Trine på sitt stillferdige nordnorsk; dialekten hun også skriver på. I motsetning til romanfiguren er Trine veldig beskjeden anlagt, og hun liker bedre å lytte enn å prate. - Men temperamentet har vi felles. Jeg kan bli så ”steike forbanna” selv om jeg sjelden tør vise det… Elisabeth tør mye som jeg selv skulle ønske jeg selv torde, og så misunner jeg henne hennes overnaturlige evner. Selv har jeg ikke det snev av noe sånt, men jeg bruker historier mine foreldre og besteforeldre fortalte oss rundt peisbålene da vi var små, forteller Trine.
Uføretrygdet
Jeg ble uføretrygdet på grunn av en medfødt ryggskade da jeg var 29. Jeg gråt og gråt, med tanke på de lange dagene som lå foran meg, til jeg innså at det kun var meg selv som kunne gjøre noe med situasjonen. Før hadde jeg jobbet på hotell og sykehjem og som dagmamma, nå tvang smertene meg til en hverdag der jeg sotre deler av tiden måtte sitte i saccosekk eller ligge i vannseng.
Jeg har alltid vært glad i å skrive, så jeg bestemte meg da for å gjøre mer ut av det. Dermed begynte jeg på boken om Elisabeth. Jeg pløyde biblioteker, bygdebøker, lovbøker, skrev av gravstøtter og besøkte museer, for informasjon om 1800-tallet. Det føltes fantastisk å være i gang med noe jeg brant så for, og som det gikk an å kombinere min nye hverdag i saccosekk og vannseng. Men da boken var ferdig, ville ingen ha den…
Mange ville vel ha gitt opp lenge før de rakk å få halvparten av de avslagene jeg har fått…Men for meg fantes det ikke noe alternativ. Det var ikke noe annet jeg kunne gjøre, og skrivingen var til stor personlig glede og styrke, selv om vi slet med dårlig økonomi når jeg kun mottok trygd, forteller Trine.