Tilbake
Forfatternaboene på LeivsetKarin Risvoll og Trine Angelsen nekter ei, men flirer desto mer av påstanden om at det er folket i Indre Salten som er modeller for romanheltene deres. Et svar er påkrevd. For når det på et såpass lite sted som Leivset finnes to personer som skriver lange romanserier, så må de jo hente inspirasjon fra et sted. Hva er det mer nærliggende å anta at det er folkene de omgir seg med til daglig som skaffer dem modeller til de snille og slemme i bøkene sine. Trine Angelsen smiler bredt. Bok nummer 14 i serien «Havets datter» kom ut nå tirsdag.  Første møte. De skriver begge bøker og er nesten naboer på Leivset, men Karin Risvoll og Trine Angelsen møttes ikke før nå tirsdag. Det ble et muntert møte i Leivset forfatterlag. Alle foto: Hans Trygve Holm. De resterende 13 passerte en million solgte eksemplarer for over et år siden. – Jeg har venner som sier at de kjenner seg igjen i enkelte i figurene, men jeg nekter plent, sier Angelsen. Kollega Kari Risvoll nikker enig. – Ubevisst så henter jeg vel inspirasjon fra folk rundt meg, men jeg setter meg aldri ned og studerer folk. Det gjør jeg ikke, sier Risvoll. I mai kom hennes femte og siste bok i serien «Ættens ære». Fri og frank. Fem bøker om «Ættens ære» var egentlig mot Risvoll sin stemme. Hun ville skrive en bok, men forlaget Cappelen kranglet seg til fem bøker.– Jeg er kanskje litt sta av meg, smiler hun og fortsetter. – Hele livet har jeg ønsket å skrive bok. I 1998 tok jeg meg et års permisjon uten lønn fra jobben ved lensmannskontoret for å gjøre drømmen til virkelighet. Det året gikk med til skisser og research. Etter den tid har jeg holdt på med skrivingen. Angelsen startet med skrivingen fordi hun måtte fylle dagene med noe fornuftig. En skrøpelig rygg satte nemlig bom stopp for en vanlig jobb. – Jeg kunne ikke sette meg ned og skrike, derfor skrev jeg i stedet. Nå må jeg bare skrive. Har forsøkt å ta ferie, men klarer det ikke. Jeg må skrive. Nå er jeg nettopp ferdig med bok 21, men det er bare 14 som er i handelen. Det gir jeg meg ro å ligge nesten et år i forskudd. Det gir meg stor frihet. Nesten naboer. Risvoll og Angelsen hadde aldri møtt hverandre før Avisa Nordland brakte dem sammen i det nesten ferdige huset til Angelsen.– Byggeprosjekter tar tid. Vi flyttet inn for halvannen måned siden, men fortsatt er det mye arbeid igjen. – Håndverkere er flinke til å love og lyge? – De er vel kanskje det, sukker Angelsen som likevel har klart å skrive en bok i alt bråket rundt seg. – Det hjelper jo å se ut av vinduet. Det er en fenomenal utsikt vi har her på Leivset. Den gir ro. – Jeg har også håndverkere i huset for tiden. Det er ikke bare bare, fastslår Risvoll som ikke skjønner at Angelsen kan arbeide med støy rundt seg. – Jeg må ha ro rundt meg når jeg skal skrive. Drømmen er å kunne gjøre som Trine, å leve av det jeg skriver, men dit er det langt. Nå må jeg finne tid i en travel hverdag til å skrive. Det er ikke bare lett. – Når kommer neste bok? – Jeg har flere skisser og ideer, men ingenting ferdig. Jeg oppsøker ikke forlaget før jeg har noe helt konkret å vise frem. Det håper jeg jo å få til om en stund. Risvoll tenker seg litt om. – Jeg er nok den typen som aldri blir ferdig. Jeg pirker og pirker for å bli helt fornøyd. Angelsen skjønner hva hun mener. – Men nå samarbeider jeg veldig godt med redaktøren min i Damm. Jeg stoler veldig på henne og vet at tekstene mine blir godt tatt vare på. Leser, leser ikke. Risvoll hentet handlingen fra 900-tallet. Angelsen fra 1800-tallet.– Hva vil dere med bøkene deres? – Fortelle en historie, men ikke bare for å underholde. Det er noe med helheten og hendelsen som jeg håper kan gi leseren noe ekstra. For meg må det være en mening i det jeg skriver, sier Risvoll. – Da jeg begynte på «Havets datter» var det med tanke på at kvinnfolkan i Lofoten aldri hadde vært omtalt før. Alt om Lofoten har handlet om menn. Jeg ville få frem hvordan kvinnene hadde det. Samtidig må det jeg skriver være slikt som jeg selv har lyst til å lese. Jeg håper at leserne synes det samme, sier Angelsen som i motsetning til Risvoll ikke leser sine egne bøker. – Jeg klarer det bare ikke, men jeg vet at jeg ikke skal drive serien for langt. Kanskje blir det 30 bøker, men uansett vil jeg ikke bli husket som hun som skrev kjedelige bøker. Samtidig vet jeg at når jeg setter det siste punktumet så vil det bli som å sende ungen min fra meg, fastslår Trine Angelsen. Ei av to som utgjør Leivset Forfatterlag. Skriver bøker i millionopplag |
Bok 14. Trine Angelsen med bok 14 og kanskje halvveis i serien «Havets datter