Elisabeth må handle på bok, og kommer i krangel med krambueierens kone. I fortvilelse lover Elisabeth hevn, men senere skal hun få angre på ordene sine. Mens mannfolkene er på vinterfisket, har Elisabeth ansvaret for søsteren, vesle Maria. En sen kveld, under et forrykende uvær, får hun høre at Maria og venninnen hennes er forsvunnet. En av båtene er også borte. Elisabeth ror ut for å lete etter småjentene, og vet at hun setter livet på spill

 

Med ett fikk hun øye på en åre som kom drivende. La mæ nå den, ba hun stumt. Den kan kanskje gje mæ et svar. Hun lente seg forsiktig over ripa. Litt til… En stor bølge ville velte båten, men der hadde hun åra! Fort dro hun den inn og så straks initialene som var risset inn. J.R. Jens Rask. - Å Gud, å Gud, stønnet hun. La ikkje ongan vær drokna! Det e æ som har synda, Gud, så spar de stakkars uskyldige små… Hun sank sammen i gråt. Hun kunne visst bare gi opp. Hadde de mistet årene, var alt håp ute.